Gomali sjokkerer! Nytt uoppdaget folkeslag: Gomifolket!

Vi er så freidige at vi kliner til med en aldri så liten sensasjon. Gutta har nemlig gjort et historisk funn. Vi er ganske sikre på at dette funnet er enestående, da vi har søkt etter informasjon på nettet og i bøker etter at vi kom til byen Bamako og vi har fortsatt ingenting funnet. Der har seg sånn at da vi var på fjelltur et godt stykke utenfor byen Duenza, Nord-Øst i Mali ramla vi innom en landsby vi aldri har sett eller hørt maken til. Der traff vi en flokk meget spesielle mennesker. Etter at vi hadde lært dem litt bedre å kjenne, fant vi ut at dette var noe helt uten sidestykke. Vi skjønte ingenting av språket deres, men siden de snakka om Gomi hele tida, døpte vi dem til slutt til "Gomifolket" - etter gomali. Disse lever i områdene mellom Dogonlandet og Timbuktu i et serdeles røft klimatisk miljø. Noe av det som gjør dette folkeslaget meget spesielt er at de ikke formerer seg på "vanlig" måte. De har brunst! To ganger i året, fikk vi forklart. Men de er ikke det sensasjonelle, for det er følgende: De legger egg! Egg større enn struts som de maler med allslags maling og styr før de legger seg til og ruger i ca 9 mnd. Det var tydeligvis vanlig høflighet å la gjester få ruge litt på egget, for på den måten gjøre stas på gjestene. Hans Kristian var den heldige som fikk ruge en drøy halvtime på et av eggene. Det falt jo selvfølgelig i god jord(mor) hos damene, som var kjappe i avtrekkeren med gladelig å inviterte Hans Kristian til kommende brunsttid i mai. Smigret som Hans Kristian lett kan bli, var gliset vanskelig å skjule i møte med damene i denne landsbyen. (noe også bildet gir uttrykk for..) Dessverre måtte vi melde avbud til brunsten i mai, da vi drar hjem i april. Snakk om dårlig planlegging! Dette var selvsagt tyngst å svelge for Hans Kristian som hadde ett frieri i hver armkrok. Selv om det sannsynligvis ikke blir noen gomidamer på oss, så har vi uansett fått tidenes opplevelse av et unådd og uoppdaget folkeslag. Hvis det er noen som føler seg kallet til å nå disse med evangeliet kan de legge igjen kommentar så kan vi ta deg med og vise veien - bare ikke i mai! Vi legger ikke ut det originale bildet før berømmelsen er et faktum!

Fest for alle penga

Javel, da kan vi gratulere enda en folkegruppe som har fått det nye testamentet oversatt til sitt eget språk. Som du ser så fikk vi sydd festklær i samme stoff som de 300 andre gjestene. Litt av et syn. Vi fikk til gjengjeld kredit for å sy hatter i tillegg, vi var vel de eneste som kom på det.

Det var godt å komme tilbake til Bamako på tross av at stort sett ALT på rommet vårt var fullstendig nedstøvet. Tror vi finner frem noen pledd neste gang vi skal ut å reise. Man blir sliten av å reise hele tiden. Ellers er vi begge enige om at det var flotte og inspirerende dager i øst-mali. Vi tar gjerne en slik tur igjen! Vi skyter inn at i myggstikkonkurransen leder HK med sånn ca 300 mot Sveinungs 30, men at Sveinung likevel kommer et hakk foran i Malariakonkurransen og leder 1 - 0. Det værste er ikke Malariaen, men nederlaget. Heldigvis er Sveinung oppe å går igjen, og vi regner med at han er frisk som en fisk om få dager!
Bilder er lagt ut!
Følg med på bloggen. Snart kommer en post om Gomi-folket. Dere ville ikke trodd det om dere hadde sett det!

GoMali - Heier på de lokale

Her ser dokke gutta sammen med Sigurd Vatne oppe i Douentza. Vi var så frimodige å invitere oss selv, og Sigurd takket ja. Det ble 3 dager med fjellturer og bygging av hangar. Frasen "Lion King kan bare gå å legge seg" ble brukt ved flere anledninger. Fjellformasjonene og landskapet der er skikkelig tøft. Vi fikk også hilse på misjonærene som er der oppe, og se høre litt om arbeidet. Alle var enige om at det var noen fine dager, og vi kommer gjerne igjen.

På en av våre fjellturer traff vi noen sør-sør misjonærer i en relativt øde Dogon-landsby. Et ektepar fra Togo og Benin driver en skole der. Det er ufattelig hvor lite de klarer seg med. Ingen 4-hjulstrekkere, air-condition, gasskomfyr, vakt, internett, tv. Ingen ting. De lever akkurat som de andre i landsbyen. Det vil si: veldig enkelt. De driver en skole med 60 barn som de også gir mat. Midlene får de fra Tyskland og forbireisende. Noen kom med 10kg ris, andre med 10kg erter osv. De har heller ikke et skille mellom bistand og misjon. Derfor lærer de opp barna i kristen tro. Da vi kom sa han bare "syng" så fikk vi servert to kristne sanger av overengasjerte barn. Et fantastisk syn. Ingen av foreldrene til barna er kristne, men de godtar situasjonen foreløbig. Dette er en litt annen holdning enn hva vi har i Norge. Det vil si, vi skulle vel gjerne likt å lære barna opp i skolen, men myndighetene stopper oss. Her ute i ødemarken går det an. Jeg regner med at myndighetene vet ikke om det engang.
Han fra Togo ble kristen gjennom et pioneerarbeid blant fulanerne av misjonærer fra vesten, så vi er ikke unødvendige med våre 4-hjulstrekkere, prosjektorer, radio-arbeid,hjelpearbeid osv, men det er veldig inspirerende å se afrikanerne reise ut for å nå sine egne. De unngår mye av den fattig-rik problematikken som vi støter på til daglig. De kommer på lik linje med de andre i landsbyen, noe som er umulig for oss, uansett hvordan vi snur og vender på det.
Vi heier på de lokale!

Nå er vi tilbake i Sevare for å delta på festen etter lanseringen av Det Nye Testamentet på fulani. 300 gjester er ventet og idag var vi hos skredderen for å få sydd festklær i samme stoff som alle andre. Det blir nok artig artig! I morgen skal vi undervise på den norske skolen i Sevare. (Den som det stod om i Vårt Land) Vi skal lære dem "Tøff nok" dansen.
Bilder fra Douentza og kugalskapen er lagt ut!

Kugalskap

Då e det klart for GoMali bloggens første konkurranse! Den lyder som følger: Hvor mange kyr er det på dette bildet? Vinneren får en gratis tur til neste års elvekryssing med 15 000 kyr ;-) Dette er altså hva vi var vitne til disse dagene på Niger! Fulanifolket samler seg og krysser elva med kyrne sine en gang i året. Det tok 9 timer i Pirogue (elvebåt) nedover Niger for å komme frem til det forjettede krysningspunkt. Absurd å se fulanerne sette svømmeføtter på kuene før de legger seg på svøm. Like absurd var det at de faktisk kåret beste ku og beste kvinne! Kuene svømte og kvinnene danset! Vi tenker å kanskje innføre lignende konsept i en norsk fjord for å trekke flere turister. Nok om det. Alle var enige om at det var en fin tur.

Kommentar til bildet:Synet som møtte meg da vi våknet opp på sand-banken den ene dagen. Masse afrikanske barn som så på oss hvite som sov! Det er ikke hver dag det er hvite innom!

Nå har vi dratt videre til Douentza sammen med Sigurd. Her lever vi livets glade dager. Idag tok Kjell Magne Møgster (misjonær fra frikirka på Emlem/Sunnmøre) oss med på fjelltur mens Sigurd jobbet i den lille barnehagen sin, og etterpå bar det ut i sand-dynene med Sigurd for å ha sanddyneakekonkurranse! En slags aking ble det i alle fall! I morgen skal vi være med en gruppe som kommer fra Norge for å se/høre om arbeidet som foregår her. Etterpå går turen tilbake til Sevare for å delta på lanseringen av Det Nye Testamentet på fulani. Fulanerne er et vandrerfolk som vi finner igjen mange steder i Afrika. Det var blant annet de som spredte islam i sin tid viss jeg ikke tar feil. Det faktum at de er et vandrerfolk gjør at misjon er vanskelig og mange misjonsorganisasjoner har "gitt opp" arbeidet. Derfor er det et stort skritt at endelig så er oversettelsen klar!

Mali er fullt av mennesker vi lar oss inspirere av. I dag traff vi noen sør-sør misjonærer fraTogo, og så har vi truffet ei tøff finsk dame, Arla, som med 20 års arbeid blant fulanerne har lært oss hva tålmodighet, tro og tillit til Gud er.

De som ber: Be for lanseringen av Det Nye Testamentet på fulani og virkningen av det!

Gutta på tur!

Her ser dokke gutta foran Manantali, ein innsjø som e større enn Mjøsa som i sin tid la 70 landsbyer under vann!

Vi er altså tilbake fra Tambaga i god behold! Det var noen utrolig flotte dager ute i bushen med Hølje og Anita Haugsjå som dere sikkert kjenner fra et Himla liv. Vi så litt av det bistandsarbeidet som de drev med. Brønnbygging, sykestue/apotek, skoleprosjekter og kornmølle. Hølje har lært oss masse om bistandsarbeid. Faktisk så stiller misjonen i særklasse når det gjelder bistandsarbeid. Fordi det er ingen andre organisasjoner som slår seg ned midt ute i bushen og blir boende der. Det er mer vanlig å drive kampanjer og reise videre. Men nettopp det at misjonærene er tilstede dag etter dag gjør at det blir mye mer bærekraftig og en dag kan misjonærene reise videre og apoteket vil fortsatt bestå fordi de har fått skikkelig oppfølging daglig i flere år. Det er et varemerke for misjonen, og det gleder vi oss over!
Ellers så var vi jo på fisketur, på jakt etter Capitain, eller såkalt Nilabbor som kan bli opp til 100kg! Den er utrolig god! Det kan sammenlignes med laksefiske i norge. Dessverre ble det ingen fisk på oss, men det var ingen dårlig opplevelse å sove under afrikas himmel midt ute i bushen heller. Det finnes jo litt av hvert der ute i løvegresset.
Ute i bushen er ofte fetish (trolldom) mer synlig ettersom samfunnet er mye mindre. Vi hørte om en venninne av Anita som ble trollkvinne. Hun flyttet etter hvert ut fra mannen sin, for at djevelen ikke skulle bli misunnelig. Hu ville leve helt for djevelen. Anita sier at det har skjedd noe med øynene hennes etter at hun ble trollkvinne. Slike ting kan skremme oss. Da er det godt å vite at "Han som er i oss er sterkere enn han som er i verden." Vi har ingenting å frykte. Det kan legges til at ettersom apoteket vant tillit i landsbyen måtte hun flytte til en annen landsby for å tjene penger. Medisin virket bedre enn trolldom!
Det ble heller ikke lite oppstyr da vi kom med to nye fotballer til skolen midt i friminuttet. Det tok ca 5 sekund før vi hadde 100 skrikende barn rundt oss! Bilder av det, fisketuren og andre ting er lagt ut på bildesiden.God fornøyelse

I morgen drar vi på tur igjen. Denne gangen til Sevare etter invitasjon av Laila som ville ta oss med på Fulani fest. Fulanifolket krysser elva en gang i året og da er det masse ville fester. Vi vil være med! Helgen etterpå så er det ny fest fordi oversettelsen av det nye testamente til Fulani er ferdig. Det er også i Sevare, så derfor tar vi bare en uke der oppe! Vi gleder oss! Be for Sveinung, han er litt dårlig i magen!

Hyener i sikte..

Hva er blant de verste dyr Vårherre har skapt, utenom myggen? Jo det må være hyener. Disse som gyver løs på uskyldige antiloper uten å felle en tåre. Hyener er på jaktkortet for å si det på den måten. Uansett..Misjonsoffensiven Go Mali har til nå hatt sitt sete i hovedstaden, hvor vi har sjekket trykket grundig og vel. Nå er vi klar for en ny epoke: Vi vil ha bush og landsbyer under våre føtter. Vi trenger å forstå de som bor i Bamako som er fra Bøgda i Mali. Dere vet jo at Bønder i Byn er noen artige skruer. Som der så her.. Derfor drar vi til Tambaga i morgen tidlig sammen med Kai Even og fam, og kommer tilbake på Søndag kveld. Sveinung har blitt litt syk i halsen, og alle tror at det skyldes influensa og kaldt vær (under 30 grader..). Hans Kristian på sin side er frisk som en flodhest og har den siste tiden gått i Djembelære hos en lokal helt med navn BABA. Han lærer fort, men hendene hans har fått gjennomgå.. Neste uke skal vi på tidenes eventyr. Vi skal til Sevare nord i Mali, og der skal vi bli med på Malisk ”Reinsflytting”. Nomadefolket fulanerne skal flytte kveget sitt over elva, og feirer med brask og dram i den forbindelse. Det er vår søster i Herren med navn Laila som har invitert oss på gildet. Sammen med de andre unge misjonærene i mali, skal vi ut på elva og terge flodhester. Neida.. Ha en strålende uke. Ps. Den lille gutten som jeg har skrevet om nedenfor går det bedre med. Han skal nå operereres i nermeste framtid, og alle dere som ber: Be om at Gud må helbrede han gjennom dyktige leger og Den Hellige Ånds kraft. A plutard!

Urgent prayer..

Til dere som ber. Nå vil vi at dere skal be for den ene naboungen vår, Kasun. Han har feber så det holder og trenger virkelig å bli frisk fort. Lege og medisiner er steike dyrt for foreldrene. Bønn er gratis. Be om et under! Gud har gjort det før her i bydelen. Ellers så har gutta vært med på lokaloppgjør i fotball i dag, og visning av Jesusfilmen. Stor suksess! Takk og pris til Vårherre. (som alltid..)

Disippeltrening i Bamako

Historisk så skulle man ofte tro at misjonærer som drar til Afrika er der for å dele av sin enorme kunnskap og innsikt, men til nå har det vært mest den andre veien for vår del. Vi har lært mye av de lokale helter, og det er fantastisk å sitte å prate seine kvelder over en kopp kruttsterk te. Moussa er navnet på den første som ble kristen i bydelen til kirka vår. Til tross for at han bare har vært kristen i 3 år, har han skjønt utrolig mye, og flere kvelder har han sittet å fortalt oss fra sitt liv og hjerte. Skulle gjerne ha delt det med deg, men jeg kan vel kanskje prøve å sammenfatte i dette: Gud er kjærlighet. Mennesker vil se Jesus gjennom de kristnes kjærlighet til hverandre og liv. Og sist men ikke minst: Herrens veier er ufattelige. Vi føler oss priviligert som har muligheten til å være sammen med så flotte folk her i Bamako. Kai-Even og Loyd er en og to generasjoner over oss, men de er fantastiske disippeltrenere (nesten uten å vite det selv..:-). Ellers er det lagt ut to nye filmer. En til menigheten, og en maks useriøs til deg som leser bloggen. Se under Videoer. Gutta har en hektisk, herlig og innholdsrik helg med Jesusfilmvisning, Salembesøk og utsjekking av universitetet i bamako. We like! God helg!

Nye bilder!

Hei folkens! Først vil jeg bare si at det var slakt med respons på forrige post! Men livet går videre! Jeg har lagt ut nye bilder som viser hva misjonærer egentlig holder på med! God fornøyelse!