Frieri, friera, frieri friera ha ha ha..

"Leter du etter noen?" var frasen som startet det hele! "Nei, jeg vil bare ha et glass vann" var svaret fra kvinnen. Det var som vanlig Sveinung svar var i aksjon med sine gode gjerninger, og ville bare den fremmede kvinnen godt! Kvinnen fortsattte med å spørre om de kunne bli venner! Sveinung tok hintet og forklarte situasjonen at han som misjonær dessverre ikke kunne innlede noe som helst slags forhold med en Malisk kvinne. Dette ble møtt med forståelse og med nytt forslag om de heller kunne være brev-venner! Ikke særlig aktuelt! Hun ville da likevel komme igjen neste dag. Sveinung tenkte da på kvinnen ved brønnen og siden han nå hadde gitt klar beskjed om sin forholdspolitikk sa han det var greit!

Kl 2 neste dag trappet det opp 3 damer som hadde staset seg skikkelig opp for å møte Sveinung. Snakker om beleilig siden hele kirketomta koser seg med spekulasjoner om at vi går til kjærestene hver gang vi går ut! Enden på visa blir at en av våre "mødre" på kirketomta tar med seg den ene kvinnen til side og forklarer situasjonen og truer med "hvis Kai-Even får vite om dette her så blir det bråk" Deretter ble de jaget ut av kirketomta, og det er vel egentlig lite trolig at de kommer igjen verken på frieri eller på gudstjeneste!

De maliske kvinnene lærte nok at hvite misjonærer ikke er særlig lette på kroken og den hvite misjonæren lærte nok å være litt mer avvisende ovenfor maliske damer - selv om de er tørste!