Skriver misjonshistorie

Da er vi tilbake i sivilisasjonen igjen, etter lange tider i skauen. Dvs. vi har vaert pâ misjonaerkonferanse i Bafoulabè. Den passerte i fred, og agendaen der var hvordan i huleste vi skal drive fornuftig misjon, og samtidig ikke overkjôre en ung lokal kirke med et enormt potensiale.. Ganske sâ interessant. Gode forslag taes mot med stor takk. Mali er et temmelig âpent land for misjon tatt i betraktning hvor det ligger, og har du som leser dette lyst til â arbeide her i et knippe med âr, sâ ta er herved utfordringen gitt. Behovet for misjonaerer som er glad i mennesker og glad i Jesus er enormt!
Nok om det.. Etter endt konferanse, dro vi til Tambaga, og ut i Hôlje Haugsjâ sine jaktmarker: Tondidjii! Det er et sted fullt av ville dyr i afrika, med alt de har â gjôre. Bavianer, perlehôns, villsvin, vaktler, og slanger!! 3 dôgn var tiden gutta hadde fâtt bevilget fri fra sine barn, og vi fikk alle 4 (Kai-Even, Hôlje, Susort, og Vea) eventyrlige dager av paradisisk kvalitet, ved den store Manantalisjôen. Det stôrste med turen var nok at Sveinung grand chassèr, skreiv misjonshistorie med â vaere den fôrste i MPN som har skutt vortesvin! Likevel.. Det er mer â skrive hjem om, men det lar vi bli til neste gang rundt bâlet. Tar meg likevel friheten til â nevne at vi skaut tilsammen 5 seige perlehôner, ble skremt av 50 apekatter, og at gutta slapp aa gâ med klaer store deler av turen pâ grunn av varmt vâer!